Knitting is the new yoga

knitting

As I’ve mentioned earlier, this fall has seen a new addiction entering my life: knitting. While the general knitting craze started with the “Skappelengenser” in Norway two years ago, my newfound appreciation didn’t hit me until I moved from my island of eternal summer to a place that can actually distinguish the four seasons from one another. Korea has recently moved from a perfectly beautiful autumn (with only 2 or 3 days of rain) that colored the trees in red and yellow, to a crisp winter season. Evidently it rarely rains in Seoul, and while that was amazing during the fall months I am now wishing fervently for snow to fall more frequently and stay longer.

The temperatures have dropped dramatically in the last month, and with an average of around -2°C combined with cold winds, I spend most of my time inside with my homework, my knitting projects and my tv-series. So far I’ve managed to knit 4 beanies, a scarf, two sets of mittens, a potholder and a headband, in addition to the top part of a sweater. Ran out of yarn for the sweater, so now it’s waiting for my personal recession to pass so I can afford more yarn and continue working on it.

In addition to Korean grammar, I recently started reading Jonathan Franzen’s How To Be Alone, a collection of essays that has previously been published in The New Yorker, Harper’s Magazine and Details. Unlike my usual book-consumption pattern (read it in one go, even if it means foregoing food and sleep), this time I am reading one essay at a time, enjoying these short trips into Franzen’s world between my knitting.

What are you reading right now?

7 thoughts on “Knitting is the new yoga

  • Kjempespennende å lese om Korea gjennom deg. Jeg er nysgjerrig, hvorfor vil du lære deg koreansk? Har du planer om å bruke det i jobbsammenheng, eller er det mest for moro skyld?

    Jeg lurer også på hvordan det er å bo utenlands så lenge, jeg bodde utenlands i to år og hadde et veldig behov for å være litt i Norge, men du har vel planlagt å tilsammen bo 6 år utenlands? Merker jeg får lyst til å reise ut igjen, men nå har jeg jobb i Norge, så enn så lenge blir jeg her en stund.

    • For å ta det siste først: Jeg har alltid ønsket å bo i utlandet, så det at jeg ikke flyttet før jeg var 21 var egentlig noe overraskende. Hvis jeg får det som jeg vil så finner jeg en jobb (eller flere) som vil gi meg muligheten til å flytte rundt på meg og bo i utlandet store deler av livet mitt. Vi får bare 80-100 år her, så jeg vil gjerne se og oppleve så mye som mulig før jeg dør. Jeg kjenner også veldig på følelsen av at hvis jeg drar hjem til Norge vil det være fryktelig enkelt å etablere seg, og ikke dra ut igjen, og det vil jeg ikke. Når det kommer til å flytte ut er det sånn at man må ta det valget aktivt, det er som regel ikke noe som andre folk tilbyr deg.

      Jeg valgte Korea delvis fordi Asia uten tvil stod øverst på listen over steder jeg ville bo og lære mer om, på Hawaii er gode 70% av befolkningen asiatisk-amerikanere, så jeg har hatt en 3-års oppladning til dette. Koreansk vil jeg lære meg mest for meg selv, men jeg håper jo også at det kan gi meg et fortrinn mht jobb i fremtiden.

      Hvis du har muligheten eller ønsker det, dra ut igjen! Jo eldre du blir, jo vanskeligere blir det!

  • Jeg støtter veldig å oppleve så mye som mulig! Jeg regner med å få tatt et (eller flere) lengre opphold utenlands igjen, jeg har veldig lyst til å lære arabisk og er utdannet journalist, så kombinasjonen språkstudier/frilansjobb burde vel la seg kombinere i f. eks Jordan. Jeg skal følge med videre på ditt Korea-eventyr i alle fall. :)

    • Arabisk står øverst på listen over språk jeg vil lære meg etter koreansk! Jeg stemmer ja!

Comments are closed.